Årstidene er annerledes i Thailand enn i Norge. Man har regntid fra slutten av mai til slutten av oktober, vinter – som kalles kald årstid, fra november til mars, og sommer – varm årstid, fra mars til mai. April er den varmeste måneden i året, og da har man sommerferie fra skolene.
I år har sommeren vært ekstra varm, med over 40 grader og mye luftfuktighet, så mye av min tid ble brukt innendørs. Jeg har reist litt rundt og vært litt ute på ting, som de siste to innleggene forteller om, men det har vært mye tid inne og hjemme likevel. Fordi det er inne eller hjemme aircondition finnes.
April var ikke egentlig en god måned for meg. Min første runde med kultursjokk ankom da jeg kom tilbake fra første hjemreise til Norge. Heldigvis for meg har jeg erfaring med kultursjokk og var veldig obs på at det var en uunngåelig ting når man bor og jobber i utlandet. Kultursjokk handler sjelden faktisk om kulturuttrykk, men handler mer om følelsene av en slags utilpasshet. Man kjenner kanskje på negative følelser uten noen reell direkte “årsak”. For meg handlet det i denne omgang mye om ensomhet og utslitthet. Uten at jeg egentlig var så ensom eller sliten. Det er ganske frustrerende å føle seg sliten uten å ha gjort spesielt mye slitsomt, og vite at det er en slags intern reaksjon på omgivelser som ikke er de man er vant med. Spesielt når man ikke kan gjøre noe mer enn å være tolmodig for at det skal gå over.
Når jeg kom direkte fra et intenst ekstrovert opphold i hjemlandet, var tilbake på skolebenken for en av de vanskeligste modulene med skriftlig thai, det var for varmt til å tilbringe for mye tid utendørs, min farmor hjemme døde, og jeg visste at jeg ikke rakk å dra hjem for begravelse – så var kultursjokket på toppen litt overveldende. Jeg visste jo likevel at med kultursjokk må man egentlig bare jobbe seg litt gjennom det, og la det ta den tiden det trenger. Og det gikk over mye fortere enn jeg hadde fryktet. Det hjalp meg veldig å tvinge meg selv til å delta på ting, men samtidig gi meg selv litt rom for å ta det rolig inni mellom også.
Jeg var en tur i HuaHin de dagene vi hadde fri fra språkskolen for Songkran. Det var veldig deilig å besøke strender og nyte det litt roligere livet som en mindre by tilbyr. Min venninne som vanligvis bor i Chiang Mai og hennes mann var også i byen da. Litt tid sammen med gode venner er også god medisin mot et deprimerende kultursjokk.
Veggen med “Life is a breeze” føltes litt ironisk da jeg var der, men brisen på stranda i Huahin var definitivt bra for meg!
Thaimat er også en god kur mot kultursjokk, så da noen av studentene på utveksling med NMS Global Exchange hadde lyst å dra på matlagingskurs, så var jeg ikke vond å be. Vi prøvde ut en annen skole enn den jeg tidligere har prøvd, og vi fikk også en tur på matmarkedet for å lære om ingrediensene.
I løpet av april var jeg også med en av dagene på ELCT sin generalforsamling. Den dagen som de internasjonale partnerne og ungdomsarbeidet stod i fokus. Det var fint å få enda et innblikk i arbeidet til ELCT og å bli bedre kjent med arbeidet til de andre misjonsorganisasjonene knyttet til kirken.
Mot starten av mai var kultursjokket mer eller mindre overvunnet. Samtidig ble det travelt i mai med både fortsatt språkskole fulltid, men med litt ekstra jobbing i tillegg. Det får vi komme tilbake til i neste innlegg.
