Mandag 27. november var i år Loy Krathong. Loy Krathong er en thai festival som feires ved fullmåne i den 12. mnd i thaikalenderen. Det pleier ofte lande i slutten av november. De feirer Loy Krathong i flere av landene rundt Thailand også. Festivalen varierer i lengde, mening og tradisjoner. Loy Krathong betyr “å flyte (sende) et rituelt fartøy eller lampe”. Veldig mange steder lager man Krathong-er. Det er små flåter dekorert med blandt blomster, blader, lys og røkelsespinner. Man tar med seg Khratongene til elven og sender dem av sted nedover elven, og sender opp ønsker og/eller bønner. Mange bruker det som et tidspunkt for å be elvegudinnen om tilgivelse for forurensing og bruk av elven som ressurs. Tidligere har man brukt mange ulike materialer som ikke er så bra for elven, men nå er det veldig mange som har byttet til naturlige materialer. For eksempel plantebasert eller mat som løses opp i elven. Det fører fortsatt til mye greier i elva, men det er mindre plast som blir værende i elva og finner veien til havet enn det var før. Vi laget Krathonger på språkskolen sammen med lærerne denne dagen. Det var veldig kjekt å få delta i en typisk thai tradisjon. Kulturen er en viktig del av å forstå språket. Vi brukte bananpalmer til å lage selve flåten og blomster og bananblader til å pynte.
På kvelden hadde jeg egentlig ikke tenkt å gjøre så mye utav Loy Krathong, siden det er en buddhistisk høytid. Men Knut (kollega i Thailand) og Tom (kollega som jobber med Kina og Hong Kong, som var i Thailand den uken) fant ut at de ville ta en tur ned og se på folkelivet i sentrum, og inviterte meg med. Så jeg tok med meg Krathongen og vi dro ned til Wat Arun (Daggry-tempelet), og fikk med oss litt av festivalen der. Det var konserter, tempelet var åpent på kveldstid, selv om det vanligvis bare er åpent for besøk på dagtid, de solgte gatemat og de hadde flere steder man kunne sende av sted Krathonger. Elvevannet var litt lavt denne kvelden, så man måtte legge flåtene på noen små sklier og sende den ned i vannet. Jeg sendte av sted min Khratong, men lot være å sende bønner til noen elvegudinne.
Vi fikk også tatt en runde og sett på Wat Arun på kveldstid. Noe som ikke er tilgjengelig så veldig ofte. Bygget er veldig slående, og detaljene er ganske interessante.
