18.-20. Oktober var det klart for leir for alle kirkeansatte i ELCT (Evangelical Lutheran Church of Thailand). De ansatte hadde også med seg sine familier som en del av konseptet. En familieleir for alle som jobber for kirken – med fokuset på at vi er alle en del av en enda større familie. Vi er ikke bare familier i form av kjernefamilier eller utvidet familie. Vi som kirke er også en familie. Flere av dem som underviste eller preket i løpet av leiren pekte på flere viktige poeng med tanken om å se kirken som familie. Blant annet at vi ikke bare er familie i kirken i Thailand. Vi er knyttet til kirken i verden.
Selv var jeg ganske sliten etter sykdom, og måtte fortsatt ta noen pauser for å hvile. Folk hadde veldig stor forståelse for det og jeg hørte veldig mye “you should take a rest” i løpet av de 3 dagene. God omsorg i kirken for den stakkars nye misjonæren, eller “missionary may” som jeg har lært av Margrethe (min guide og hjelper disse første ukene) at det heter.
Leiren fant sted i området som heter Phetchaburi, ikke så langt fra HuaHin for dem som kjenner til noen av byene i Thailand. Kirken leide konferansesenteret til et av de andre kirkesamfunnene i Thailand – Church of Christ Thailand. Senteret ligger rett ved stranden, så det første meg og Margrethe gjorde var selvsagt å ta oss en spasertur på stranden for å se om det var mulig å få seg et bad i sjøen. Det var god temperatur, nesten litt for varmt. Men det var også veldig mange maneter med skummelt utseende. Så vi ventet litt for å se om de forsvant.
En god kirkeleir har selvsagt mye innhold av typen lovsang, bibel, andakter og lignende. Vi hadde veldig fine sessions med “worship” på kveldene. Som nevnt hadde vi også bra taler om å være “one family” fra ulike aktører.
I løpet av leiren ble også en familie med misjonærer fra Madagaskar takket for 9 år med arbeid i det de skulle flytte til Canada for en stund. De ble også bedt for på avslutningsgudstjenesten på slutten av leiren. Kommer til savne dem selv om jeg ikke rakk å bli så godt kjent med dem før de måtte dra.
Siste kvelden var selvsagt ikke komplett uten sjømat på grillen og livemusikk i form av både spilling av instrumenter, og karaoke via telefon og høyttaler. Thaier ELSKER karaoke og å synge. Som nevnt i innlegget om leir med diakoniavdelingen så er de også veldig glad i å skru musikken på maks. Jeg fikk mye godvilje fra thaiene ved å kaste meg med på karaoke når biskop Chanda kom med mikrofonen til meg. Sjekk ut post på instagram fra leiren for å se video av grillfest med karaoke.
