Jeg landa i Bangkok mandag 2. oktober, og brukte store deler av første uka på å komme på plass på rommet, snu døgnet, og slenge meg med ulike folk når de besøkte ulike prosjekter i byen.

Etter bare en uke med det var det tid for å dra rett på leir. Jeg har tidligere jobbet med leir i NMSU, så jeg trodde jeg ikke skulle på leir igjen på en stund, men så feil kan man ta. Silje fra NMSU og Margrete som er pendlermisjonær for NMS kom til Bangkok et par dager før leiren for å bli med på leir i tillegg til andre oppgaver.

Leiren vi skulle til er en leir knyttet til en del av ELCT (evangelical lutheran church of Thailand) sitt prosjekt – “sterke og trygge familier”. Trykk på linken for å lese mer om prosjektet i seg selv og andre NMS støttede prosjekter i Asia.

LDD – diakoniavdelingen i ELCT arrangerte leiren. Leiren er laget som et samlingspunkt for ungdom som har blitt tildelt stipender fra kirken for å gå på skole. Hadde det ikke vært for stipendene så hadde mange av disse barna og ungdommene sluttet på skolen altfor tidlig. Skolen i Thailand koster penger, og at barn og ungdom går på skole gjør at de ikke er i arbeid, noe som gir mindre inntekt til familien som helhet. Derfor er det viktig å få denne typen støtte for å dra på skolen slik at foreldre ikke velger å ta barna ut av skolen, som koster penger, for å sette barna i arbeid, som gir inntekter. Les mer om leiren på NMS sin Thailand-blogg her!

Vi ankom Phibun, ganske slitne etter 10 timer på buss. Bussen var full av ansatte fra ELCT og ungdommer fra andre deler av Thailand som hadde reist opptil 15 timer til Bangkok først for å bli med på den 10 timer lange turen til Phibun. Phibun er et lite sted i Ubon området. Det ligger i Isaan, som er Nord-Øst delen av Thailand. På veien stoppet vi og spiste kylling og ris. En av mine favoritter så langt. Så enkelt, men likevel så godt! De lager det med en veldig god, litt sterk saus og kylling buljong ved siden av slik at du kan blande de to på risen i den ratioen du selv ønsker. Digg!

Framme på Immanuelhjemmet (tidligere brukt som internat for stipendelever fra steder langt fra skoler) hvor leiren skulle finne sted var det fort i gang med programmet. Mye av det som skjer på leir i Thailand er likt på hvordan vi gjør leir i Norge. Men mye er annerledes også. Spennende å lære om hvordan leir blir gjort andre steder enn hjemme. Leiren var en sports-leir så en av dagen var vi i en idrettshall og hadde forskjellige konkurranser og aktiviteter. Dagen i hallen ble avsluttet med fotballkamper. En kamp mellom de eldste guttene og de mannlige prestene på hvert sitt lag. Den andre kampen var mellom to jentelag. Idrettsdag i det som føltes som 39 grader varme var en interessant opplevelse.

Ungdommene lærte mye om viktige tema for livet videre. De hadde førstehjelpskurs, biskopen snakket med dem om ungdomskultur, og flere gjester fortalte om utdanning og ulike yrker. En tidligere stipendelev fortalte om studier og livet sitt som sykepleier. I tillegg til idrett og læring var det også rom for mye gøy. Siste kvelden var det skikkelig flere timers konsert med fullt band og grillmat. En ting som det vil ta litt tid for meg å bli vant til er hvordan Thaiene spiller musikk med bare 2 lydnivåer – “av” og “så høyt det går an å skru lyden”. Musikken kunne helt sikkert høres i mils omkrets.

En av dagene var vi på besøk i barnas kirke som er et av de andre prosjektene NMS har vært med og støttet. Ungdommene skulle være med og rydde og vaske der, for å få være med å gi til samfunnet gjennom å gjøre praktiske oppgaver. Vi fikk da treffe 3 kvinner fra området som var venninner og som hadde vært kristne lenge. En av dem var den første kristne i landsbyen. Vi ble invitert inn i hjemmet til en av dem, og vi leste bibelen og ba sammen. Det var en veldig fin og spesiell opplevelse. Med så ulike bakgrunner og livserfaringer hadde vi likevel så mye til felles fordi vi har en felles tro og et felles håp.

Vi hadde litt tid til å stikke innom et typisk turist sted på veien tilbake fra Barnas kirke til Immanuelhjemmet. Tørket fisk og frosk av mange ulike slag var linet opp til salgs langs veien. Vi kjøpte den største brusen noen sinne. Det var sikkert mer is enn cola i koppen, men det var helt perfekt i varmen!

Som mitt første større møte med arbeidet i Thailand, var dette en veldig fin start. Jeg er så glad at jeg fikk bli med på leiren, slik at jeg kunne bli kjent med et av ELCT sine diakoniprosjekt som NMS støtter. Men jeg er enda mer glad for alle de menneskene jeg har fått treffe på leiren. Mange ansatte i ELCT fra flere ulike deler av Thailand var med på leiren, og det var fint å bli kjent med flere av dem. Jeg fikk også bli bedre kjent med kollega Margrethe, som var fint! En av misjonærene fra FELM (finsk misjonsselskap) var også med på leir. Både hun og Margrethe var gode å ha til å hjelpe meg å forstå både språklige og kulturelle ting.