De siste 5 dagene har det regnet mer enn vanlig i Thailand. Det er regntid, og regn er ikke et ukjent fenomen. Det er til og med en daglig hendelse. Fra torsdag kveld til søndag morgen regnet det nesten uten stopp. I løpet av kort tid stod store deler av Bangkok under vann.
Når jeg skriver dette, er vannet forsvunnet utenfor min dør. Det ser ut som ingenting har skjedd i mitt lille nabolag. Andre deler av byen, og resten av Thailand, har ikke vært like heldige som meg. Jeg får bo et sted som er bygget med flomvann i tankene, som er opphøyd. Det er ikke virkeligheten for veldig mange av byens beboere. Spesielt for de mange som ikke har et stødig hus.
Det er rart hvordan vann er så livgivende, men også tar så mange liv. NMS samler inn penger til prosjekter hvor målet er å få tak i mer vann. Samtidig opplever vi mer og mer hvor ødeleggende vann kan være. Det kan være lett for oss nordmenn å sitte i Norge og tenke at det er kjipt med regnet. Men når vannet tar med seg hus og eiendom i Norge, så får vi hjelp til å løse problemene. Sjelden oppstår det dødsfall på grunn av flomvann.
De siste månedene med regntid i store deler av Asia, har vannet tatt utallige liv. Det er ikke lenge siden en del av en isbre falt ned i en elv i grenseområdet mellom Nepal og Kina, og Vi ser fortsatt flere jordskred i Nepal. Oversvømmelsene i Thailand er ekstreme på en helt annen skala enn det man har vært vant med å forvente fra regntiden. Flere andre land opplever sterkere og mer ødeleggende ekstremvær. Da jeg bodde i Norge var det lett å glemme hvordan verden henger sammen. Jeg vet veldig godt at mye av dette skjer fordi vi mennesker ikke har tatt god nok vare på skaperverket som vi fikk ansvar for å forvalte. Vi har vært for opptatt av hva vi kan ta og bruke heller en å leve i fellesskap med naturen. Vi fyller opp hjemmene våre med ting som vi tror gjør livet bedre. De fleste ressursene i verden er begrensede, selv om mange fornyer seg selv. Vi utnytter raskere enn fornyelsen klarer å gå.
Når jeg lever så mye mer midt oppi resultatene av det vi som menneskehet har gjort mot klimaet, blir det også mye tydeligere hvor lite verdt alle de tingene “man bare må ha” egentlig er. Det ekstreme forbruket vi lærer at skal gjøre oss lykkelige gjør oss egentlig bare mer bundet.
Fordi er det en ting jeg ser går igjen – og som blir postet over alt på sosiale medier, så er det at selv om mange thaier nå har mistet hus og hjem og eiendeler, så er det et helt annet fokus som kommer fram. Mange av de som har mistet alt har ingen forsikring, og må starte fra null. Flere av dem strevde allerede med å ha nok mat og klær, og et sted å bo. Men videoer av folk som leker i vannet, fisker i gatene, bruker båt som taxi, tilpasser seg dagene med vann, og som fortsatt smiler er de videoene som går igjen. For hva annet kan man gjøre? Og selv om vi ser ødeleggelsene og fortvilelsen hos folk, så er det motstandskraften til thaiene som skinner gjennom sterkest.
Bildene er fra mitt nabolag, hvor det var ganske lite oversvømmelse.
